Morgenen 13. oktober 2023 kunngjorde Det europeiske råd i Brussel at det hadde vedtatt en rekke tiltak i henhold til fornybardirektivet (en del av lovgivningen i juni i år) som krever at alle EUs medlemsland skal forsyne EU med energi innen utgangen av dette tiåret. Bidra til å nå det felles målet om å nå 45 % fornybar energi.
Ifølge en pressemelding fra Det europeiske råd retter de nye reglene seg mot sektorer med«tregere«integrering av fornybar energi, inkludert transport, industri og bygg og anlegg. Noen bransjeforskrifter inkluderer obligatoriske krav, mens andre inkluderer valgfrie alternativer.
Pressemeldingen slår fast at for transportsektoren kan medlemslandene velge mellom et bindende mål om 14,5 % reduksjon i klimagassintensitet fra fornybart energiforbruk innen 2030 eller en minimumsandel fornybar energi i det endelige energiforbruket innen 2030. Dette tilsvarer en bindende andel på 29 %.
For industrien vil medlemslandenes forbruk av fornybar energi øke med 1,5 % per år, og bidraget fra fornybart drivstoff fra ikke-biologiske kilder (RFNBO) vil «sannsynligvis» synke med 20 %. For å nå dette målet må medlemslandenes bidrag til EUs bindende overordnede mål oppfylle forventningene, eller andelen fossilt brenselhydrogen som forbrukes av medlemslandene ikke overstige 23 % i 2030 og 20 % i 2035.
Nye forskrifter for bygninger, oppvarming og kjøling setter et «veiledende mål» på minst 49 % fornybart energiforbruk i byggesektoren innen utgangen av tiåret. I nyhetsmeldingen heter det at fornybart energiforbruk til oppvarming og kjøling vil «øke gradvis».
Godkjenningsprosessen for fornybare energiprosjekter vil også bli akselerert, og spesifikke utrullinger av «akselerert godkjenning» vil bli implementert for å bidra til å nå målene. Medlemslandene vil identifisere områder som er verdige å akselerere, og fornybare energiprosjekter vil gjennomgå en «forenklet» og «hurtigprosess for lisensiering». Fornybare energiprosjekter vil også antas å være av «overordnet offentlig interesse», noe som vil «begrense grunnlaget for juridiske innvendinger mot nye prosjekter».
Direktivet styrker også bærekraftsstandardene for bruk av biomasseenergi, samtidig som det arbeider for å redusere risikoen for«uholdbar«bioenergiproduksjon. «Medlemslandene vil sørge for at kaskadeprinsippet anvendes, med fokus på støtteprogrammer og med behørig hensyntagen til de spesifikke nasjonale forholdene i hvert land», heter det i pressemeldingen.
Teresa Ribera, Spanias fungerende minister med ansvar for den økologiske omstillingen, sa at de nye reglene var «et skritt fremover» for å gjøre det mulig for EU å forfølge sine klimamål på en «rettferdig, kostnadseffektiv og konkurransedyktig måte». Det opprinnelige dokumentet fra Det europeiske råd påpekte at det «store bildet» forårsaket av Russland-Ukraina-konflikten og virkningen av COVID-19-epidemien har ført til at energiprisene har skutt i været over hele EU, noe som fremhever behovet for å forbedre energieffektiviteten og øke forbruket av fornybar energi.
«For å nå sitt langsiktige mål om å gjøre energisystemet uavhengig av tredjeland, bør EU fokusere på å akselerere den grønne overgangen, sikre at utslippskuttende energipolitikk reduserer avhengigheten av importert fossilt brensel og fremmer rettferdig og sikker tilgang for EU-borgere og bedrifter på tvers av alle økonomiske sektorer. Rimelige energipriser.«
I mars stemte alle medlemmene av Europaparlamentet for tiltaket, med unntak av Ungarn og Polen, som stemte imot, og Tsjekkia og Bulgaria, som avsto fra å stemme.
Publisert: 13. oktober 2023
